Sportsfisker i Lofoten

Den siste måneden har vært frustrerende for en med kronisk fiskefeber. Værgudene har kasta latterlige mengder med snø etter oss og blåst polare lavtrykk så en arm sportsfisker kan miste både mot og livslyst. Spesielt ille har det vært når man er fiskesugen og samtidig vet at Vestfjorden bugner av skrei. Det har blitt mye yr.no og frenetisk frustrasjonspussing av pilker for å si det slik.
Nåvel den som venter osv. Etter å ha stått innesperret altfor lenge satte båten min "Suvise", stor pris på å bli sjøsatt forrige helg. Tidlig i uka pekte lørdag seg ut som en fin dag for fiske. Plussgrader, sol og lite vind lovet Gislefoss. Heldigvis stemte spådommene denne gangen, og lørdag pakket jeg fiskeutstyr, mat og guttungen, Viljar 7 år, i båten og satte kursen mot Vestfjorden. Skreien skulle til pers, årets forsyning av klippfisk, tørrfisk, boknafisk, råskjæring og filet skulle sikres. Men hvor lenge varer en nordnorsk sommer? På turen ut fikk jeg trøbbel med styringa på hovedmotoren, fjernstyringa låste seg og båten ble umulig å styre. Hektisk mekking gjorde at et provesorisk håndtak ble montert. Hjelpemotoren blei starta og med 5 knops fart suste vi mot feltet. Her skulle det fiskes uansett!
Vel framme på feltet like sør for Nusfjord fikk vi kjapt kontakt med skreien. To timers fiske gav 30 fisk i båten, ca 150 kg med fisk. Fisken stod tett ved bunn og hugg villig på både makk og pilk. Jeg fisket med en 450 grams Karmøypilk og en 500 grams blå Søvik Torsk. Men så huggvillig så fisken var så hadde jeg nok fått fisk på det meste, til og med Kongepilken. Jeg fisket med en gummimakk montert i splittringen over pilken, dette viste seg effektivt og mange fisker hugg på denne makken. Flere ganger opplevde jeg dobbelthugg. Fisken varierte i størrelse, største drog vekta til 14,6 kg, men for et par uker siden hadde den nok vært et par kilo tyngre. Sulten var den iallfall, ikke mindre enn tre småseier hadde den slukt like før den endte sine dager via en grønn og hvit gummimakk. Noen få av fiskene var ferdig utgytt og lignet mer på forvokste skiftenøkler enn feit og fin skrei. Heldigvis var de i mindretall, og det meste av fisken var i godt hold. Faktisk var det enda rogn som var egnet som menneskeføde i noen fisker. Det hadde ikke vært noe problem å fylle båten med skrei for det var sabla moro å pumpe fisk igjen, men fisken skulle sløyes og foredles, så 30 stk fikk holde.
Vel på land ble det en lang ettermiddag med filetering, flekking og råskjæring. Familie, naboer og kollegaer fikk også sin dose med fisk.
Ei real økt med mataukfiske, men med de herlige råvarene som snart setter kursen mot Barentshavet, så måtte sjansen benyttes.

Litt bilder fra turen, de fleste tatt av Viljar.

Fisken beit godt og flere ganger ble det dobbelthugg.

Godt å få litt tyngde på stanga igjen.


Mens vi venter på neste hogg.

Pølser på termos holder motet og moralen oppe hos fotograf og lykkebringer Viljar.

Glupsk stortorsk

Dagens største på 14,6 kg

Gode råvarer venter på foredling

Jeg er inne i en periode på jobb med mye retting og andre eksamensforberedende oppgaver, så fisking har det blitt mindre av enn planlagt. Men søndagskveld ble det en kjapp tur for å prøve sjøørreten. Våren er sein her nord i år, men endelig ser det ut til at vinteren slipper taket. På denne årstiden fisker jeg mye etter sjørreten i et brakkvannsområde. Biotopen er grunn og næringsrik, og når isen bryter blir det ganske fort noen grader varmere enn i sjøen utenfor. Noen få uker nå på våren kan det være et meget godt fiske her, senere i sesongen blir det mye algevekst og lite egnet for fiske. Fisken kommer inn på næringssøk og beiter hovedsaklig på stingsild og marflo, noe som gjør at den kjapt får fin kondisjon. På grunn av at dette er et brakkvannsområde, så har fisken jevnt over en mørkere farge med innslag av gult, mye likt en brunørret.

En jevn sørøstlig bris og flo sjø bar bud om at forholdene var gode, men jeg ble litt skeptisk da jeg kjente på vanntemperaturen, kaldere enn det bruker å være på denne tiden. Vanligvis fisker jeg mye med små sildesluker for å imitere stingsilda, men på grunn av temperaturen valgte jeg skjesluker og en saktesynkende kystwobbler. Når jeg fisker med sildeslukene, så må innsveivingstempoet være ganske høyt for å unngå bunnapp i de grunne buktene. Med så kaldt vann ville trolig farten på sildeslukene bli for stor.
Allerede på andre kastet ble det kontakt med fisk, en halvkilos ørret tok en blank søviksluk. Den neste halvannen timen ble en actionfylt seanse. Ti fisker kom i håven, jevn fin størrelse fra halvkiloen og opp til 8 hekto. For å få fisken til å ta måtte jeg sveive sakte og legg inn spinnstopp. Spesielt fungerte en saktesynkende kystwobbler godt. De små sildeslukene ble prøvd, men bortsett fra et par bomhogg så ble det ingenting. Taktikken fungerte :)

På vei mot håven

Fin fight, dagens største på 8 hekto.

En saktesynkende kystwobbler gjorde susen.

Torsdagkveld ble det en ny tur etter sjøørreten. Fisken var minst like bitevillig som sist, hadde 20 på land samt flere som slo seg av. De fleste var rundt halvkiloen, men noen drog vekta ned mot 750 gram. Det ble fang og slipp på de fleste, noen få ble med hjem til middag. Denne gangen fikk jeg flere på små sildesluker, helt ned i 5 gram. Men kystwobbleren leverte også bra.
Et lite tips til slutt, bruk enkeltkroker på slukene. Siden jeg slipper mange av fiskene tilbake har jeg montert enkeltkroker på noen av slukene. Dette fungerer meget godt. Jeg får like mye fisk som før, har færre bunnapp, slipper plunder med kroker som sitter fast i håven og kan frigjøre fisken mer skånsomt enn hva som er mulig med treblekrok. Krokene jeg bruker er fra owner, de er designet for formålet og kroker så godt som bare owner kan gjøre.

Enkeltkroken er like bra som treblekroken

Sildesluker er sikkerstikk når fisken beiter stingsild.

Klar for hovedrolla i middagen.

Det har blitt flere fine fisketurer siste uken. Jeg har hatt to kveldsturer etter kveita, men mangler fortsatt uttelling. I følge de lokale linefiskerne har det vært lite kveite inne i Nappstraumen hittil i vår, 4 km med kveiteline uten uttelling sier sitt. Men de siste dagene så har fisket tatt seg merkbart opp. Jeg har fisket med jigg i den nordlige delen av Nappstraumen, både driftfiske og dorging med jigg. Har hatt kontakt med fisk, og kjørte noe som kan ha vært ei lita kveite eventuelt en brukbar torsk. De kveitene som er tatt har vært fulle av krabber.
Ingen kveitebilder så langt, men noen stemningsbilder mens vi venter på fisk:

Dorging med jigg nord i Nappstraumen

Nasjonalromantikkens malere hadde nok klødd i penslene etter slike motiv.

Himmeltindanmassivet ruver i øst.

Torsdagskvelden ble det en ny tur etter sjørreten. Laber mild bris fra øst og fløende sjø er tegn på gode forhold, noe som viste seg å stemme godt. Det ble mye action og kontakt med fisk på 2/3 av kastene. Med så mye fisk praktiserer jeg fang og slipp, noen få ble med hjem til ABU-røken. Igjen var det små sluker som var rette metoden.

En vakker vårkveld i Lofoten.

Selvutløserbilder er alltids "artig". Her med en gjennomsnittsfisk for kvelden.

Lørdag ble det en tur sammen med Viljar igjen. Han var ganske klar på at vi skulle fiske torsk. Jeg var noe skeptisk, skreien er nok tilbake i Barentshavet allerede. Dog hadde jeg hørt at det fremdeles ble tatt noe kysttorsk på innersida i nærheten av Nusfjord. Men for sikkerhets skyld pakket jeg ned litt makrell og reker også, agnfiske er alltids en vinner med barn i båten. Vel fremme på feltet utenfor Nusfjord var det svart hav, ikke en fisk å se på loddet og heller ingen å få på måfåpilking. Kursen ble derfor satt litt nordover Nappstraumen, ikke langt fra Straumøya. Her skulle vi teste agnfiske. Plassen har grus og sandbunn og ca 40 meters dybde. Normalt sett er det en god hyseplass, men arter som torsk, sei, steinbit og rødspette kan også slenge innom. Jeg rigget stanga til Viljar med en agnet pilk (150 gram) og en opphengerkrok med reke og makrell. Selv fisket jeg med slep og to kroks paternostertakkel. Ekkoloddet viste litt fisk, og Viljar var den som først fikk napp. En grei torsk på halvannen kilo hadde tatt opphengerkroken. Så kom det et par torsker til, i grei størrelse, på slepet mitt. Ekkoloddet viste mer og mer fisk og det blei liv på begge stengene. Viljar klarte å pumpe opp en torsk som drog seg såvidt over 4 kilos streken, ny pers og en meget fornøyd gutt gledet pappahjertet. Jeg tok frem pilkestanga og fikk umiddelbart dobbelthugg. Ikke før de var ombord så nappet det på stanga mi med agn som lå ute. Tunge bukk vitnet om storfisk, en feit torsk på 14,6 kilo hadde tatt makrellbiten på opphengerkrokene. Jeg lot så agnstanga ligge og fortsatte med pilken. Flere fine fisker på 5 - 7 kg kom på dekk, før det nok en gang tok tungt og en ny torsk like over 14 kg kom ombord. Vi gav oss med den og satte kursen mot land med 15 fine torsker i kassen. Fisken var i overraskende god kondisjon, og de aller fleste hadde fremdeles rogn eller melke. 20 kg filet ble fasiten, og løftet mitt om fisk til kollegaer på jobb kunne oppfyllest. Slikt blir det bensinpenger og mat for sparegrisen til junior av :).

Viljar med dagens første.

Ny pers, 4,1 kg!

Feit og fin maitorsk på 14,6 kg

Styrketrening

Det har blitt litt fiske de siste ukene, men oppdateringer her har det vært verre med. Skylda for det får det fantastiske været vi har hatt ta. Man kan da ikke sitte inne og hamre på tastaturet når gradestokken viser godt over 20+, og midnattsola har inntatt Lofoten. I dag er det skodde og mer normale temperaturer, så her kommer en samlerapport for de siste to ukene.

Det mest frustrerende har vært jakta på kveita. Tre turer har det blitt, men fremdeles så mangler kveita. Fasiten så langt er en haug med torsk, ei mista kveite under minstemålet, og ei som fulgte jiggen opp til båten. Spesielt den siste opplevelsen var nervepirrende. Jeg fisket på 20 meter dyp og hadde jigget meg opp til omtrent 10 meter da jeg kjente flere hugg i jiggen. Sakte tok jeg den opp til like under båten, etter kom ei kveite på 7-8 kg sigende. Ho stoppa og kikka på jiggen, før ho snudde kvitsida til og seilte til bunns igjen. Så nå vet jeg iallfall at den er der.

En tur etter steinbiten ble det også. For noen år siden var det en meget god steinbitbestand i Nappstraumen, de lokale viser til flere "Steinbitholler" i straumen. Dessverre så ble de hardt beskattet og fisken har nesten vært borte de senere årene. En kveld satte jeg av til å lete opp steinbitplasser, men dessverre var det fånyttes, resultatet ble som så mange ganger før torsk. Dog er ikke steinbitjakten over...

Litt ferskvannsfiske har det også blitt. Jeg er så heldig å bo like ved Reppvannet på Vestvågøy. Et vann som ligger lett tilgjengelig og huser fin ørret. Perfekt for kveldsturer. Dessverre har det ikke blitt kontakt med storfisk, men noen har det blitt på makk og sluk. Uansett har det vært flotte kveldsstunder, kåte rypestegger, jaktende silender og lekende storlom har stått for underholdningen mellom ørrethuggene.

Fra Reppvannet mot nord og Himmeltinden

"Når bjørkeblada er som musører, biter ørreten."

En liten ørret som lot seg lure av makken.

En optimistisk ørret.

Den siste uka har det blitt pussing og maling på båten, men i går var det tid for å teste kveita igjen. Taktikken ble endret, fra jigg til meite med småsei. Småseien stod tett ved Hundholmen, så agnet kom kjapt på plass. Kveite ble det ikke, til tross for fine forhold med god drift. Derimot ble det en etterlengtet bifangst, årets første steinbit kom på dekk. En fin matfisk på 3,6 kg berget kvelden. Plassen er plottet, og steinbitjakten taes opp igjen med friskt mot i nær fremtid.

Klokka er 00:15 og kusen settes mot havn.

Fredagskvelden ble brukt til litt spettemeite i området ved Hundholmen i Nappstraumen. Her er det rikelig med sandflater på ca 20 meters dybde. Den tidvis kraftige strømmen sørger for god næringstilgang, noe som gjør dette området til en svært god biotop for flatfisk av ymse slag.
Jeg fisket med et glidetakkel, to kroker på slepet og en over bommen. Strøm og vindforholdene var rolige så jeg trengte ikke å bruke mer enn 100 grams søkke. Som agn valgte jeg kokte reker, ytterste kroken på slepet fikk en Gulp sandworm som ekstra attraktor.
Fisk ble det rikelig av, men mest småtorsk som ikke nølte med å magesluke opptil flere agn. Nå førte jeg ingen statistikk, men at jeg hadde over 20 stykker ombord på et par timer er sikkert. Heldigvis ble det et par fine spetter innimellom også. Den største var småpene 1,3 kg. De sedvanlige sandflyndrene viste seg også, alle i standard asjettstørrelse, 300 - 400 gram.
Ei grei meiteøkt med mye napp og fiskekontakt, akkurat det jeg trengte etter kveitefisket i vår...

Spetter og sandflyndre i skjønn forening.

Det største lakseførende vassdraget på Vestvågøy er Lakseelva med Farstadvannet. Før laksen kommer seg dit, må den gå gjennom Offersøystraumen. En tidevannsstrøm som munner ut i Haugbukta ved Nappstraumen. I denne straumen er det tidvis et godt laksefiske. Noe som tiltrekker seg mange fiskere, både i båt og fra land.

Søndagskvelden tok jeg del i dorgekonvoien som trålte opp og ned straumen. I følge de erfarne dorgerne er tida etter flo best, og møresilda det eneste som duger. Jeg valgte å følge rådet om å fiske etter flo, men valgte wobbler fremfor møresild. Litt gal må man jo være, mulig det er 40 - årskrisa som slår inn.
De første timene gikk rolig for seg, som vanlig ble det noen parasittinfiserte svartprikkete småtorsker. Etter et par turer opp og ned i konvoi i nederste del av straumen la jeg kursen mot Bolle og de indre deler av straumen.

Sola kryper langs ryggen på Holandsmælen

Her ble det plutselig kontakt med større fisk. Et voldsomt utras og en fisk som søkte mot bunn. Flere ganger kom fisken nesten opp før den søkte mot bunn igjen, men til slutt kom den til overflata og i håven. Årets første kveite var et faktum, ironisk nok kom den når jeg minst ventet det. 4,2 kg og såvidt under minstemålet. Dog ble det en fin fight på den myke Lawson trout dorgestanga.

Kursen ble så satt mot de ytre deler av straumen igjen. Jeg gled fint inn i konvoien og fulgte lydig de andre båtene. Så slo galskapen til igjen, istedet for å snu før Offersøybrua og dorge opp straumen igjen, så fortsatte jeg under brua og inn på bukta. Plutselig ble det liv i stanga igjen, et bra utras og fisk som søkte bortover og ikke nedover lovet godt. Og ganske riktig, en fin smålaks hang på wobbleren og ble trygt loset inn i håven. Laksedorgemøydommen var brutt, en tass på 1,5 kg berga kvelden. Oppildnet av suksessen prøvde jeg den samme ruta igjen. Nok en gang ble det hogg på samme plassen, men etter noen sekunder slo fisken seg av.
Godt fornøyd med kvelden så jeg at klokka hadde passert midnatt, og i det fjerne kunne jeg høre Bysse og Lalle rope på meg.

Så kom endelig årets første kveite.

1,5 kg er ikke all verden, men glad blir man okkesom.

Wobbleren som leverte både kveite og laks.

Mot Offersøybrua og Nappstraumen.
Til venstre ligger Hestneset med "steinborga", en god plass for de som vil fiske fra land.

En oppsummering av siste ukes fiske:
Nest siste arbeidsdag før ferien ble avslutningsfest og kveldsjobbing, noe som betød at hele dagen var tilgjengelig for fisking. Etter litt diskusjon med junior Viljar, ble vi enige om å prøve agnfiske i den sørlige delen av Nappstraumen. Her er det gode sjanser for torsk og hyse, men arter som steinbit, sei, rødspette og kveite er også aktuelle. Som agn satset vi på fjorårets makrell og reker.
Forholdene var fine med fløende sjø og sørlig bris. Jeg fisket med paternostertakkel kombinert med slep og bom. Fisket var dog ikke all verden, men noen hyser på rundt 2 kg lot seg lure sammen med de obligatoriske torskene. Viljar fikk ei hyse og en torsk og var strålende fornøyd med det. Som nevnt er steinbit en aktuell art i området. En lokal linefisker hadde fått flere bare noen dager før. Det ble derfor ekstra spennende når jeg fikk et tungt hogg som ikke lignet hverken hyse eller torsk. Steinbiten var et faktum. Guttungen plasserte kjapt beina på tofta og ba tynt om at eg måtte slå han i skolten.
Kameraet lå igjen hjemme, så da ble det min gamle nokia som måtte stå for bildene

5,8 kg, den største så langt i Nappstraumen

Vi sportsfiskere driver ikke med "naking", her er det "kyss en fisk" som gjelder.

Vel hjemme ble hysene forvandlet til fiskekaker. Men "sjefen i huset" ville ha mer og beordret meg til havs igjen fredagskveld. Den siste makrellen fra fryseren ble plukket frem og hysetakkelet montert. Vel fremme fikk jeg fort tegninger på ekkoloddet, fisk fra bunnen og midt opp i sjøen. Kjapt kom et par hyser opp, men så stilnet det av. Mye fisk på ekkoloddet, men dødt på stanga. Tid for å endre taktikk, jeg satte på makk og 400 grams pilk. Jeg fisket meg oppover i vannlagene og fikk hugg midt i sjøen, ei krøka hyse. Det måtte være hyse som gikk oppe i sjøen. Den tunge 400 grams pilken ble byttet ut med en mindre sildepilk på 150 gram. Forsiktig pilking med denne gav resultater, kjapt kom 7 hyser opp og fruens oppdrag var utført. Artig å knekke koden etter å ha slitt litt.
De to siste timene ble brukt til laksedorging i Offersøystarumen. Men stor flo hadde tatt med seg mye tang og annet rask, så dorginga ble lite effektiv og resultatløs.

Hyseoppdraget utført, fiskekaker og fiskepudding ble resultatet.

Kongetorsk, den andre i karrieren. Lykkebringer som fortsatt svømmer rundt i Nappstarumen.

Søndag kveld ble det en ny tur til havs. Vær og bølgeforholda var ypperlige så jeg satte kursen mot Yttersia i håp om å lure storseien. Tidligere har jeg hatt gode seifangster ved Olgrunnen, ikke langt fra Utakleiv, så første nedslipp ble der på ca 50 meters dyp. Jeg startet tradisjonelt med pilk og makker og fikk kjapt opp et par fine torsker og noen småbrosmer. Ekkoloddet begynte å vise fisk oppover i sjøen, så jeg fisket meg oppover og fikk kontakt med sei ca 20 meter over bunnen. En fin storsei på ca 5 kg ble landet. Kjapt skiftet jeg over til wobbler fisket ved hjelp av bom. Den neste timen ble en fantastisk opplevelse. Gang på gang opplevde jeg brutale seihogg på wobbleren. Til slutt hadde jeg landet 15 sei mellom 3 og 7,2 kg. Utrolig artig å lykkes med wobblermetoden.
Beklager bildekvaliteten. Nok en gang hadde Alzheimeren slått inn, kameraet lå hjemme og nokiaen måtte hentes inn som nødhjelp.

Kveldens største 7,2 kg

Seiselvportrett med dårlig mobiltelefon

Ble mye fin filet til familie og kollegaer.

Den siste uka har jeg hatt tre turer på havet. Vi har vært velsignet med nydelig vær, så jeg har hatt to turer på yttersia etter seien og en tur etter laksen i Offersøystraumen. Dessverre har fisket vært labert. Seiturene, som har gått til skallene nord og nordvest av Nappstraumen, har bare gitt torsk opp til 5 kg og småsei. Laks ble det heller ikke, men en halvtime med spettemeite gav Viljar ny pers på 1,1 kg. Han var strålende fornøyd :)
Ikke så mye å skrive om altså, noen spennende nye områder er sjekket ut og skal prøves igjen.

Torsk i denne størrelsen var det rikelig av.

Besøk av den "freidige måsen".

Labert fiske, men litt måsemat blei det likevel.

Lomvi

Obligatorisk midnattsolbilde :)

Klar for laksedorging, noe som krever både tålmodighet og litt flaks.

Steady

Når laksen svikter, har vi alltids spettemeite å trøste oss med. 1,1 kg og ny pers for junioe.

Langt ut, men dårlig bett.

På yrkesfiskernes felt.

Fra Yttersia mot Steinfjorden og Himmeltindan

Da var man tilbake i Lofoten etter en fin ferie til hjembygda Askvoll og barndommens paradis i Solund i Sogn og Fjordane. Fisket har ikke vært førsteprioritet i ferien, men noen turer ble det likevel. Jeg lar bildene fortelle:

Barna er glade i å fiske, men som barn flest ønsker de "action", for å si det slik så er det gøyere med 10 ganger 100 gram enn 1 gang 1000 gram. Bryggefiske er derfor en sikker vinner. Utstyrt med en pose reker og to isfiskestikker så ble det et par fine stunder med fargerike fisker og mange napp.

Sunniva lurer en ny svartkutling

Artsmangfoldet er stort under bryggefisket.

En svartkutling kommer opp fra dypet.

Selma med sin første grønngylt.

Viljar kunne ikke være noe dårligere enn lillesøster.

Sandkutling

Vakre farger på grønngylta

Gressgylt

Det ble tid til en kort tur til mitt øyparadis Oddekalv i Solund. Barndommens somre ble i stor grad tilbrakt her, gode minner og timesvis med fiske her var med og la grunnlaget for sportsfiskeinteressen min. Det føles riktig og godt å føre dette videre til mine barn i dag. Bare så synd at avstanden fra Lofoten er litt for drøy for en helgetur...

"Hellaren", heimehavn på Oddekalven.


Garnfiske er spennende for barna, men far selv blir aldri noen garnfisker. Nei, gi meg ei stang... :)

På godværsdager er det mulig å komme seg vest i havet for å prøve ueren. Den finner vi på en fast plass, 180 meter nede kloss inntil et 100 meter høy undersjøisk bergvegg som vi kaller "Fjellet". De turene vi fikk hit i barndommen sitter spikret i minnet. Bestefar som kikket i land etter krysspeilingene og studerte strømforholdene, den spente ventingen når snøret var kommet til bunn. Var "han" der i dag? Bestefars rolige sveiving på juksahjulet, spente fjes over ripa med blikket i dypet. Snøret som ble slakt og trykksprengt uer som poppet opp på overflata bortover havet. Denne rødoransje, piggete og velsmakende fisken med magen i gapet og øya på stilk var eksklusiv og sjelden for spente guttunger. Ikke fullt så mystisk i dag, men heldigvis ble det en tur etter ueren i år også...

Det tar på å bli sveiva opp fra 180 meter...

Ei grei brosme dukka også opp ved fjellfoten.

Selma studerer og spør slik som bare en 4-åring kan.

Ei lita kveldsstund ble det også tid til litt agnfiske. De gamle plassene leverte både lyr, hyse og lange.

En grei lyr

Hyse på 3,1 kg. Årets største så langt.

Hyse og lange, god matfisk.

Det ble også tid til litt makrelldorging. Nok en barnevennlig fisk :)

Viljar med dobbelthogg :)

Selma med sin første makrell, mest imponert over at den bet på kaffeposebiten.

Sunniva kjører makrell

Blir fort litt surr når der er makrell på begge stengene.

Planen var også å komme seg til fjells og teste fjellørreten. Men selv om vi er kjekke, så stod ikke lykken oss bi. Værgudene gav oss litt for mange gråværsdager, noe får vente til neste gang:

Gjemt i skodde og regn ligger fjellene med storørreten.

På hjemveien tok vi en liten omvei til Ålesund. En vakker by med Atlanterhavsparken som et trekkplaster for oss som liker fisk. Anbefales sterkt!

Det har blitt noen fisketurer etter at jeg kom hjem fra Vestlandet. Jeg startet med en tur til den sørlige delen av Nappstraumen for å jakte småsei og makrell. Fruen i huset ønsket småsei til middag, og hennes ønsker er min befaling. Selv var jeg mest interessert i makrell. Agn må man ha!
Småseien, som var i størrelsen "treskjæring", måtte jeg slite litt for å få. Men etter litt leting så fant jeg en liten stim. Makrellen derimot, var det rikelig av. Artig å fiske på lett utstyr, den største utfordringen var å begrense seg.

Feit og fin makrell, ypperlig som mat og agn.

Etter å ha fått nok, og litt mer enn det, makrell, så ofret jeg en til agn og fisket en god time etter hyse og annen bunnfisk. Hysa var, som vanlig, på plass i tillegg fikk jeg ei lita kveite på ca 2,5 kg. Naturlig nok under minstemålet, så den tar vi igjen om noen år.

Neste befaling fra øverste hold kom et par dager senere. Nå var det rødspette som stod på menyen. Siden jeg er en pliktoppfyllende og dedikert tøffelhelt adlød jeg, og tok med Selma og Viljar på en liten formiddagstur. Et par timers fiske gav 20 flatfisk, jevnt fordelt mellom spetter og sandflyndrer. Selma tok sin første rødspette og var strålende fornøyd med den, 4 år og spettepers på 1,1 kg lar seg høre.

Konsentrerte spettemeitere.

Så glad blir man for ei spette på 1,6 kg.

Middagen er i boks

Samme kveld tok jeg en tur på yttersia for å prøve seien. Dessverre var det mer vind enn beregnet så jeg kom ikke så langt som planlagt. Men etter litt leting fant jeg en sandål mellom to grunner. Ekkoloddet viste litt fisk, og pilken og gummimakkene fikk fort kontakt med torsk og noen seier. Varierende størrelse, men sei på 4,4 og torsk på 6,8 er greit nok. Fisken beitet på tobis. Plassen er plottet og skal vies mer tid ved en annen anledning.

Selvutløserspøkelset.

Midnattsola har gjort sitt for i år, kveldene blir brått mørkere.

Sist søndag ble det telttur med Sunniva og Viljar til Lindalsvannet på Vestvågøy. Lindalsvannet ligger et kvarters gange fra E-10, like ovenfor Opdøl skole. Vannet har en grei bestand av ørret i steikestørrelse. Fisken er av grei kvalitet, rosafarget kjøtt, men noen fisker har mark i kjøttet. Vannet ligger fint til, og fra den vestlige enden er det god utsikt mot vest. Her er det også ei fin gresslette som er ypperlig for telting. Det er ikke fiskekort i vannet.

På forhånd ble jeg fortalt at bunnsøkke og makk er effektivt, men både dupper og sluker var også med. Fisket ble ikke all verden, men to ørreter lot seg til friste av marken som låg på bunnen. Sluk og mark presentert med dupp forble urørt. Nå var turen like viktig som fisket, men Sunniva og Viljar fikk finpusset kasteteknikk og sløyd fisk. Teltlivet er jo også noe barn setter pris på, selv om far sjølv visstnok snorka så aldeles for meget..:) En klassisk oppsummering får være at alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Sunniva finpusser teknikken.

Utsikt mot nordvest.

Viktig å ha med ventegodt.

Utsikt mot øst, lengst bak ses Justadtinden.

Mot den vestlige enden av vatnet.

Tålmodigheten lønner seg. Stolt fisker med sin første på bunnmeite.

Makken er slukt, 10 grams søkke og ei lita rød perle over makken gjorde susen.

Grei steikefiske, dessverre så var det makk i innvoller og fiskekjøtt på denne.

De gærne har det godt, teltlivet nytes.

Torsdag ble det en liten tur ut i Nappstraumen for å skaffe rødspette til middag. Ferske stekte rødspettefileter er blitt en slager på middagsbordet blant barna i huset, ikke så rart for på denne årstida er flyndra feit og velsmakende. Sammen med Viljar gikk turen til sandbunnen på nordvestsida av Hundholmen.Forholdene var litt ruskete, og avdrifta lå på drøyt en knop, noe som er litt fort for spettene. Agnet for dagen var reker og makrell. Reker er sikkerstikk til rødspetta, men noen ganger har jeg opplevd å få større spetter på strimler av makrell. Jeg monterte derfor et glidetakkel med aberdeenkrok 4/0, litt attraktorer, ei heil reke kombinert med en 10 cm lang bukstrimmel av makrell. Håpet var å få kontakt med de litt større flakene. Det slo bra til, en times fiske gav 4 spetter mellom 1 og 1,8 kg. På vei inn prøvde jeg en ny plass på Haugbukta som umiddelbart gav fisk på 0,9 og 1,6 kg.

1,8 kg og ny årsbeste. Forhåpentligvis ryker 2 kg grensa snart.

Lenge siden det har vært aktivitet på bloggen. Dessverre så ble ikke høsten som tenkt i forhold til fiskeaktiviteter. Studier, jobb og sykdom i familien har stjelt tid, energi og motivasjon. Nå er det nytt år og nye muligheter, isen har lagt seg på vannene i Lofoten og skreien har starta på ferden mot gyteplassene i Vestfjorden. Mens vi venter på årets første tur får høydepunktene fra fjoråret være trøst og inspirasjon. Flere av bildene har vært publisert på siden før, men dere tåler nok å se dem igjen..

Sesongen startet med VM i skreifiske. Dårlig vær ødela for mye av fisket, men noen skreier ble det likevel.

Isfiske på Skottnesvannet, Ballstad. Viljar får opp flere fine røyer.

Flott steikerøye i 3-4 hektosklassen.

Skreifiske i Vestfjorden hører april til, skreien stod tett og gav flotte opplevelser og mye god mat.

Viljar poserer med foreløpig pers, drøye 4 kg.

Sjøørretfiske i april mai gir gode fangster på mitt "hemmelige" sted.

Fangsten etter ei lita kveldsøkt.

Sjøørreten beiter på stingsild og tar gjerne sildesluker og kystwobblere.

I starten av mai kom disse to opp, tilsammen 26 kg.

Årets første steinbit kom på dekk nord i Nappstarumen.

Tålmodig laksedorging gav laks og

sprek småkveite.

Kongetorsken skal visstnok bringe lykke, jeg venter enda...

Storseirace i juni, denne vippet rundt 8 kilosmerket.

Den som venter ....

Sommerferie på Vestlandet betyr uerfiske på gamle jaktmarker.

Mikromeite gav en mengde arter og .mye moro for far og barn

En svartkutling på vei opp fra "dypet".

Sesongens første spette for Viljar.

Stolt Selma med sin første makrell.

Uer på "Buagolvet", et klassisk motiv.

Viljar klinket til med spettepers.

Stolte fiskere oppsummerer dagen og ser frem til middag.

I august hjalp jeg til med røkting av laksefelle og laksetelling i Lakselva.

August gav flere fine spetter, men ingen virkelig store.

Telttur med de to eldste gav ørret for far

og sønn.

Snacks må til for å tøye tålmodigheten nar man venter på napp.

Nappstraumen leverer som regel godt med hyse, denne drog seg opp mot 3 kilosmerket.

Flere fine steinbiter kom opp, bestanden er i ferd med å ta seg opp i gjen i Nappstraumen.

Årets største på 5,8 kg.

November og desember var fuktige måneder i Lofoten. Plussgrader og regn preget hele perioden til like over nyttår, men så kom russerkulda og østaværet sigende innover oss. I hele januar har vi hatt blå grader, klarvær og barfrost. Fra isfrie vann for noen uker siden har vi nå fått drøye 40 cm med stålis. Med andre ord gode forhold for alskens isaktiviteter, for min del er det isfiske. Dessverre så strekker ikke tida til så mange turer, men noen småturer i helgene med barna har det blitt. Vi har fisket på Vikvannet som ligger ved foten av Himmeltindmassivet. I tillegg til helgeturene, lurte jeg meg ut på egen hånd et par timer på en studiedag. Stålis er flott, men fisken virker å være skyere og mer oppmerksom på lyd og lysforandringer. Det har vært vanskelig å få fisken under hullet. De dagene jeg har hatt barna med har uttellingen vært laber, litt bedre ble det den dagen jeg var alene på isen. Jeg fisker tradisjonelt med blink og maggot som agn. Fremover ser det litt mer variabelt ut med været, men det blir helt sikkert flere turer på isen.

Selma sitter trygt i akebrette på vei til "feltet".

Rensking av hull er større stas enn fisking. I bakgrunnen ses Himmeltindan.

Kakao må til.

Gravid med makk. Dessverre er en del av fisken i Vikvannet infisert med makk.

310 gram, litt over snittet for Vikvannet.

Kikkfiske er spennende.

Vår vakreste fisk?

Ny kombinasjon prøves ut, "skøytefisking" ny gren?

Ser du noe?

Flere grener testes, "sparkfisking" langt mer behagelig enn "skøytefisking".

I dag ble studiedag til fiskedag. I vinter har det visstnok blitt tatt en del fine røyer på Skottnesvannet (Storvannet) på Ballstad, det ryktes om flere fisker over kiloen og mye fin matfisk på isen. En del mildvær og regn de siste ukene har ødelagt de gode forholdene som var tidligere i vinter, tele i jorda og mangel på snø har ført til mye overflatevann på de islagte vannene. Men etter noen dager med tørt vær og litt nattefrost var det mulig å komme seg ut på isen igjen uten våtdrakt.
Fisket ble ikke all verden, på fire timer lurte jeg opp fire røyer og mistet en. Spesielt i starten var fisket tregt. I følge de lokale heltene er morrafisket best, men jeg fikk erfare annet. Etter nitid boring og napping i stikka gikk det halvannen time før første fisken kom på isen. Den fikk jeg i et hull jeg foret opp med reker en times tid før jeg startet å fiske i hullet. Fisken var fin den, faktisk den fineste og største jeg har fått på isfiske noen gang, 440 gram feit.

Ny pers på isfisket røye 440 gram. Dividalsblinken, rød blinkelys og 6 maggot på en owner 4 krok.

Så ble det en lang pause uten fisk, bare avbrutt av en eldre kar som perforerte isen rundt meg og snakket om hvor meget bedre alt var før. Han fikk heller ikke noe, og tok etterhvert stikka mellom beina og luntet surmulende hjem. Selv gjorde jeg meg klar til å avslutte, men på siste oppsveiv var det plutselig fast fisk. Den gikk av like under hullet, men jeg bevilga meg et kvarter til. På det kvarteret fikk jeg tre stykker, en i sardinstørrelse og to fine steikefisker. Turen gikk fra å være nesten mislykket til å bli en skikkelig innerfemmer på et øyeblikk.

Vakre omgivelser, mektige Skottind ses i bakgrunnen.

Topp kvalitet.

Meget mulig dette var siste isfisketuren på denne siden av sommeren. Yr lover sørvestkuling og regn i over en uke fremover. Uansett, skreien er kommet til Vestfjorden, og båten står utålmodig og stanger på en låve.

De fleste fiskeinteresserte har nok fått med seg at årets innsig av skrei har vært historisk bra. Torsken kom tidlig og har stått tett langs hele kysten av Finnmark, Troms og nordlige Nordland. Yrkesfiskerne har rapportert om fulle garn og eventyrfangster. Lofotposten har satt ny "Kaffetorskrekord"bildeserie kaffetorsker, NRK har hatt minutt for minutt - sending fra fiskefeltet og årets VM i skreifiske måtte korte inn på fisketida på grunn av de enorme fiskemengdene. Som "sportsfisker i Lofoten" er man nesten programforpliktet til å være med på eventyret. Normalt sett starter jeg sesongen med å delta på VM i skreifiske, men årets arrangement kolliderte med studiesamling i Tromsø.

Turer på Lofothavet har det likevel blitt etterhvert. Den første turen ble for et par uker siden, via Mustadmannen Geir Sivertzen, også kjent som Dr. Hook, fikk jeg ordnet en dags fiske. Sivertzen er involvert i et foretak i Nusfjord. For å promotere bedriften hadde han i løpet av en uke invitert med seg journalister fra Norge, Danmark, Nederland og Russland på skreifiske. Blir nok en del heftige reportasjer i ulike sportsfiskemagasiner etterhvert. På slutten av uka var det en journalist igjen, Morten Ruud på free - lance oppdrag for Vi Menn. Ruud er kjent for å dra storfisk i Norge og utlandet, og han tok gjerne med en ekstra mann på tur. Vi la ut fra idylliske Nusfjord i 9 - tida på morgenen, og noen få minutter senere var vi på feltet. Ekkoloddet viste store mengder fisk i et 20 - meters belte fra bunnen og opp.

Utfordringen i fisket låg mest på det fysiske plan, hvor mye orket vi å pumpe opp? For min del ble det mer enn nok. De virkelig store fikk vi ikke, men en mengde fisk mellom 10 og 15 kg og en toppfisk på 16,4 kg til Morten. Noe tok vi med som matfisk, men mesteparten ble satt tilbake.

"Toppen av skreifjellet" ble med hjem som matfisk.

Redskapsmessig byr ikke skreifisket på de aller største utfordringene, vi vekslet litt mellom pilk og jigger. Morten testet en 250 grams rosa og hvit speedjigg med to assistkroker. Til tross for sin beskjedne størrelse fisket den merkbart bedre enn det andre vi testet. Selv fisket jeg best med en 500 grams blå Søvik Torsk. Opphengere lot vi være, det ville rett og slett bli for tungt og masete med stadige dobbelthogg.
Det ble til slutt en strålende dag på havet med mye fiskeprat, spesielt spennende var det å høre om Mortens storfiskekspedisjoner i utenlandske farvann. En meget dyktig havfisker, jeg spår at han blir den første som tar størje på stang i norske farvann. En stor takk til Geir Sivertzen som ordnet turen, og takk til Morten som holdt ut på havet med meg en hel dag.

Dagen etter fikk jeg endelig sjøsatt skuta mi, "Suvise". Påfølgende tirsdag forsøkte jeg å komme meg utpå, men på grunn av kraftig østavind måtte jeg gjøre vendereis uten å ha kommet meg ut på skreifeltet. Neste sjanse bød seg først ei uke senere. Etter flere dager med kraftig nordlig vind skulle det dreie sørlig og etterhvert bli storm, som kjent er det alltid stille før stormen, denne stilla benyttet jeg til å komme meg ut på Vestfjorden igjen. Sammen med Viljar fikk jeg et par flotte timer på havet. Nok en gang var det rikelig med fisk å få, men fisken hadde flyttet lengre fra land. Tydelig at det er like før eventyret tar slutt for i år, noe også fisken bar preg av. Jeg drog 22 skreier på et par timer, bare en hadde fremdeles rogn i seg, resten hadde gytt seg ferdig. Denne gangen fisket jeg med 500 grams sølvpilken med en Eddystone eel som opphenger. Den lile gummifisken stod for 2/3 av fangsten.

Den lille eddystone eelen fisket meget godt.

Av de 22 fiskene var det tre over 15 kg med en toppfisk på 17,4. 17,4 kg er ny båtrekord, synd at den var utgytt, for et par uker siden ville den nok betydd ny personlig rekord.

To storkjefta tosker.

17,4 og ny båtrekord.

Den lengste torsken jeg noen gang har fått.

Nå er påskeuka over og skreifisket går mot slutten, fremdeles vil det nok være mulig å få seg fin torsk, men mesteparten av torsken setter nå nesa mot Barentshavet igjen. Om 8 - 9 måneder er forhåpentligvis eventyret i gang igjen. Frem til da får jeg nøye meg med blant annet sjøørret, laks, rødspetter, kveite, storsei, ørret, røye og forhåpentligvis en piggvar eller to.

Den siste uken har det blitt et par turer etter sjøørreten. Jeg har et "hemmelig" sted der det nå på våren kan være et fantastisk fiske. Det er et grunt næringsrikt brakkvannsområde som tiltrekker seg store mengder sjøørret på jakt etter stingsild og marflo. Fisken tar farge etter bunnfoholdene og har en gylden farge som nok minner mer om vanlig ørret enn sjøørret.

Sjøørreten får en gylden farge i brakkvannsområdet.

Fisket er klart best nå like etter isløsninga, senere på våren og sommeren blir det mye algevekst i vannet som gjør det bortimot umulig å fiske effektivt.
Første turen for sesongen var sist fredag. På grunn av fjære sjø var fisket litt tregt, men jeg klarte å lure opp en fisk drøye 800 gram samt noen mindre.

Sesongens første på nystanga.

Etter en periode med litt trøkk i studentdelen av livet mitt ble det endelig sjansen til å bruke litt av studiedagen på tirsdag til fisking. Kald nordavind med innlagte snøbyer er etter gammelt heller dårlig fiskevær, men sjøørreten såg ut til å gi blaffen i de gamle fordommer og bet villig vekk. 15 stykker mellom halvkiloen og 920 gam på halvannen time er grei action. I tillegg kommer en mengde napp og bomhogg. Tre av de ble med hjem som middag, resten ble satt tilbake. Fisket foregikk ved flo sjø, og det kunne virke som om fisken kom sigende inn på sandbunnen for å beite.

Metoden jeg bruker er tradisjonelt slukfiske med små lette sluker fra 3 - 10 gram. Sluktypen spiller ikke så stor rolle, sluker som møresilda, toby, søviksluken, sildesluker og kystwobblere gir alle fangst. I år har jeg investert i ny stang og snelle til ørretfiske. Valget falt på ei 9 fots Lawson Arctic trout microwave 4 - 16 gram med ei DAM Quick Hybrid 730 snelle fylt opp med Lawson 0,10 fusion line. Et valg jeg er meget godt fornøyd med, det er ei stang som er en fryd å fiske med. De nye microwaveringene er geniale.

Litt lek med kameraet.

Søviklsuken påmontert enkelkrok.

Middag

Mageinnholdet avslører menyen.

Sesongen er kort for dette fisket, så nye turer kommer fortløpende. Kilosgrensa skal brytes.

De siste ukene har det blitt tre turer på havet uten de helt store fangstene. Første turen ble brukt på jakt etter steinbiten i den sørlige delen av Nappstraumen. Hovedfisken glimret med sitt fravær, men torsk og hyse stilte noe motvillig opp som "stand-ins". Det helt store bettet uteble, men etter tre timers fiske hadde jeg omtrent 25 kg i kassen med grei matfisk.

For en drøy uke siden ble årets første kveitetur "avsegstyrt". Blikkstille hav forførte og lokket meg langt ut på Yttersia, men her var havet fullt av småtorsk som forhindret et effektivt fiske. Jeg avsluttet kvelden i et område ved Hundholmen som tidligere har gitt meg flere kveiter. Her var forholdene optimale med stille hav og 1 - 1,5 knops drift. I løpet av en god time landet jeg ei kveite på drøye 3 kg og mistet ei på 6 - 7 kg i overflata. Ørlite slakk på sena og kveita spyttet ut jiggen raskere enn sin egen skygge. Nåvel, uansett artig med kveitekontakt igjen. Et par dager senere ble det på ny et par timer med jigging, denne gangen konsentrerte jeg meg om området rundt Napp. En del brukbare mattorsker kom ombord og hilste på før de fikk fritt leide igjen, og til slutt så kom minstemann i kveitebarnehagen også opp.
De store lar altså vente på seg, men trua er sterk og kommende uke planlegges flere fremstøt med jiggen.

Vakker maikveld brukes på kveitejakt.

Årets første, ingen kjempe, som fikk svømme videre.

Optimisttorsk.

Besøk fra kveitebarnehagen.

Kom igjen når du er blitt 100 ganger større.

Tirsdag ble det mulighet for en liten tur etter kveita på formiddagen. Turen gikk til et område nordvest i Nappstraumen hvor jeg tidligere har hatt nærkontakt med flere kveiter. I starten gikk fisket tregt, lite avdrift gjorde at jeg skiftet taktikk og gikk over til å dorge med jiggen. En times snirkling på kryss og tvers i området gav ikke annet et par solide dunk i jiggen....
Heldigvis begynte Nappstraumen å røre på seg igjen, strømmen tok seg opp og gav avdrift på omtrent 1 knop. Noe som er gode forhold for driftfiske med jigg. Jeg gikk ned i jiggstørrelse og fikk ganske fort en torsk på omlag 5 kg, som en velkomsthilsen spydde den tobis over hele dekket. Jeg skiftet derfor over til en tobislignende jigg, og således var dagens helt i jiggboksen funnet. Fisket tok seg betraktelig opp, og i løpet av en god time kroket jeg to kveiter på drøye 5 kilo og 5 torsker mellom 3 og 7 kg. Alle godt forsynt med tobis.
Det håpes på en ny tur fredag. Da kommer forhåpentligvis årets første over 10 kg på dekk...

Regntungt, men vindstille og gode fiskeforhold. Flakstadøy til venstre.

Dagens helt i jiggboksen

Endelig en tur til havs etter skreien.

Sjøørreten har våknet til liv

Sjøørretbonanza.

Fin torsk, sjøørret og kveitejakt.

Maifiske

Årets første rødspetter

Kveiteflaks og laks

Steinbit, hyser og storsei.

Labert fiske

Feriefiske

Makrell, sei og rødspetter.

Fiske og telttur til Lindalsvannet.

Ny årsbeste på rødspette

Fiskeåret 2013 oppsummert i bilder.

Isfiskesesongen er i gang.

Isfiske etter røye på Ballstad.

En bit av skreieeventyret

Sjøørreten biter

MENS VI VENTER PÅ DE STORE...

MENS VI VENTER PÅ DE STORE del 2